G - g
Gabe
presenti.
offer en presenti joe no ben wani
die Gabe nehmen und des Gebers vergessen
ningre finni boen, a vergiti Gado
(Fähigkeiten) der Knabe hat Gaben
da boi habi wan boen hede vo leri.
Gackern
kali eksi.
da fouwloe de kali eksi.
Gaffen
loekoe doen; pili hai; tan babáu; baboeká.
Gähren
wroko.
da biri de wroko.
Galle
gal; bita.
gal broko na hem skin; wan hatti-bron kisi hem
einen ärgern, daß ihm die G. überläuft
tanteri hem, tee a poeloe gal
Gallen-fieber
gal-koors [h.].
Gang
pasi
(Art zu gehen)
waka
ein enger Gang
wan smala pasi
der mittlere Gang, Mittelgang
mindri-pasi
sein Gang
da waka vo hem
er hat einen schlechten Gang
a waka mank
die Arbeit in Gang bringen
seti da wroko.
Gans
gansi.
man-gansi
Gänse-haut, ich habe Gänse-haut
mi skin de gro.
Ganz
heeli; ala.
heeli foto de sabi
e. ganze Stunde lang
wan heeli joeroe langa
von ganzem Herzen
nanga mi heeli hatti; nanga ala mi hatti
mein ganzer Leib
mi heeli skin; ala mi skin
im Ganzen verkaufen
seli na heeli
adv.
heeli, heel; kweti; pam;
ich bin ganz wohl
mi de heel (od. heeli) boen
es ist ganz voll
a de foeloe so pam
ganz und gar
kweti kweti; krin krin; pam pam; kro kro; tee doro
die Muskiten bedeckten mich ganz und gar
maksita tapo mi pam pam
ganz und gar nicht
kweti kweti; no no, kweti kweti; na kondre.
Gar
safoe; gari, gali
das Fleisch ist bereits gar
da meti safoe kaba; da meti boli kaba
die Speise ist noch nicht gar
da njanjám no gari jete
halbgar
kroea kroea
halbgare Bananen
kroea kroea baána
adv.
toemoesi;
gar zu sehr
toemoesi
gar niemand
no wan soema; no wan soema srefi
gar nichts
notinoti
ganz und gar, s. unter ganz.
Garn
tetèi.
fini tetèi
grobes
grofoe tetèi
starkes
tranga tetèi
Nähgarn
nai-tetèi.
Garstig
takroe; ogri.
wan takroe soema
ein g. Fall
wan ogri fadóm.
Garten
djari.
bedi
-knecht
djari-man.
Gasse
strati; pasi.
strati-boi
-koth
strati-doti
-treter
jajo-man
-volk
dem strati-soema; dem soso soema vo kondre.
Gast
kompe; verzoekoe-man.
verzoekoe hem
Gäste bitten
verzoekoe soema; kali kompe
ein Gast auf Erden
wan vreemde soema na grontapo
Gast-haus, -hof
kolèsi-hoso; losementi [h.]
-mahl
trakteri
e. großes G. ausrichten
meki wan bigi trakteri
-wirth
kolèsi-man; masra vo kolèsi-hoso
-wirthin
Missi vo kolèsi-hoso.
Gaukler
tofroe-man; gòokelaar [h.].
Gaumen
mofo.
mi tongo fassi na ini mi mofo.
Gausam
krasi toemoesi; toemoesi ogri.
Gebären
meki pikìen; meki; gebore.
te hem joeroe kisi, vo a meki
sie gebar einen Sohn
a meki wan man-pikìen; a gebore wan mánpikìen
unzeitig g.
trowei bele.
Gebein
boon; boonjon.
vo hem meti en vo hem boon
voller Todtengebeine
foeloe nanga dede-soema boonjon.
Geben
gi.
gi mi brede
gib den Armen
gi na potiman; gi potiman hafoe
sein Wort geben
gi hem woord; pramisi vaste
Feuer geben
gi faja; soetoe
Geld auf Zinsen
potti moni na intres
er gibt auf Nichts etwas
a no ke vo noti
was gibts?
san de?
es gibt Menschen, die
soema de, disi; joe habi soema, disi
sich geben, nachlassen
saka; pasá
das Fieber wird sich geben
da koorsoe sa saka (od. pasá).
Gebet
begi; gebéd [h.].
da begi vo Masra
Gebet-buch
begi-boekoe
Gebets-versammlung
begi-kerki.
Gebieten, einem
gebiede hem; gi hem ordre; komanderi hem.
te hem gebiede, dasani de kabá
einem Stillschweigen g.
meki a tapo hem mofo; tapo hem mofo.
Gebirge
dem bergi [pl.].
wan bergi-kondre.
Gebiß
dem tifi [pl.]
Pferde-gebiß
beti, bet; isri
einem Pferde das Gebiß anlegen
potti beti (od. isri) na hasi mofo.
Geblümt
tapo (od. peni) nanga blómiki.
Geboren
gebore.
kom gebore
seit ich geboren bin
sinsi mi mamà meki mi
erstgeboren
fosi-gebore
ihr erstg. Sohn
hem fosi pikien
sein erstg. Bruder
da gran-brara vo hem.
Gebot
gebód; gebootoe.
dem tin gebód
sie werden deine Gebote halten
dem sa holi dem gebód vo joe
Gottes G. übertreten
pasá Gado mofo
auf sein G.
nanga hem ordre
einem zu Gebote stehen
de na hem diensti
ein Gebot thun (auf der Auction)
bidi
Noth kennt kein Gebot
nootoe broko wet; joe no habi hoedoe, joe teki tetèi, potti na faja.
Gebraten
brai; rosi, losi.
rosi meti; brai meti
ein g. Huhn
wan rosi fouwloe.
Gebrauch
gebrúik
(Sitte)
gewenti; njoesoe
einen guten G. von etwas machen
meki wan boen gebrúik vo dasani
so ist es G. bei uns
da so wi gewenti (od. njoesoe)
das ist bei uns Landesgebrauch
da so da fasi vo wi kondre de; da so wi habi da gewenti na wi kondre dia.
Gebrauchen
meki gebrúik vo; gebruiki.
habi dasani vanoodoe.
Gebrechen
s.
gebrék
(körperlicher Fehler)
mankeri; siki; foutoe.
Gebrechen
v.
(fehlen).
mankeri; habi gebrék vo.
di da wien kom mankeri
daß ihnen nichts gebreche
vo no wansani mankeri dem.
Gebrochen
broko; broko broko skin.
mi no sabi da tongo reti, mi taki hem broko broko nomo.
Gebühren
fiti.
da so a fiti wi
wie sich's gebühret euerem Beruf
so leki a fiti da kali, disi .
Gebund
bosoe.
wan bosoe hoedoe.
Gebunden
tai.
tai nanga tetèi
ich bin g. im Geist
mi geest de na boeje
der Gebundene
bóejeman; banditi.
Geburt
geboortoe.
bifo Kristus gebore
seit meiner G.
sinsi mi geboortoe; sinsi mi mamà meki mi
Geburts-ort, -platz
geboortoe-plaats [h.]; geboortoe-plesi
-tag
verjari; geboortoe-dei
G. feiern
njam verjari; verjari
-schmerz, -wehen
pyn.
Gedächtniß
membre, memre; gedagti; gedágtenis.
mi habi wan zwaka membre; mi habi wan sjatoe gedagti
ich kann nichts im G. behalten
mi no kan membre sani; mi no kan holi noti na mi hede
haltet das im G.
holi dati na oen membre
halte im G. Jesum Christum
holi na joe gedagtenis Jesus Kristus
zu einem G.
vo wan gedágtenis
Solches thut zu meinem G.
oen moesoe doe dati, vo membre mi.
Gedanke
membre; memre; gedagte, gedagti; prakseri.
datem wan membre kom na dem hatti toe
du verstehest meine G. von ferne
joe verstàa dem gedagte vo mi fára-wei
auf den G. kommen
kom na da prakseri; kom na da gedagti
in tiefen G. sein
de nanga dipi prakseri
meine G. wanderten
mi prakseri ben waka waka
hohe Gedanken, (Hochmuth)
hei (od. bigi) membre.
Gedeihen
waka boen; go boen; tan boen.
da wroko vo dem go boen
ihr Same wird vor dir gedeihen
da siri vo dem sa tan boen na joe fesi
es gedeiht ihm alles
ala-sani de go boen nanga hem; ala-sani komopo boen na hem han.
Gedenken
membre, memre.
membre hem
gedenke an mich
membre mi
er gedachte in seinem Herzen, sie heimlich zu verlassen
a membre na ini hem hatti, vo libi hem safri
ich will dir's gedenken!
mi sa membre joe!
Gedörrt
dre; barbakóto.
dre fisi; barbakoto fisi.
Geduld
pasiensi, pasjensi.
nanga pasiensi
Geduld!
pasjensi!
G. haben
habi (od. holi) pasiensi
sich in G. fassen
holi pasiensi; tai hatti
G. überwindet Alles
joe ha pasiensi, joe sa si mira bele; joe ha pasiensi, joe sa si tamara.
Geduldig
nanga pasiensi.
wan pasiensi-soema.
Gefallen
s.
plisiri; diensti.
doe mi da plisiri (od. da diensti)
G. daran finden
habi hem plisiri nanga dati.
Gefallen
v.
de boen na; de switi na; bevalle [h.]; pliesi vo; wani; lobbi.
a de boen na mi; dati de switi na mi; a befalle mi; mi ha plisiri vo dati; mi lobbi dati
das Tuch gefällt mir nicht
da hangisa no fiti mi hai
er thue, was ihm gefällt
meki a doe, san boen na hem
wenn es Ihnen gefällt (od. gefällig ist)
efi Masra pliesi
sich g. lassen
tevrede.
Gefällig
switi; boen na.
efi a boen na Masra; efi Masra plies
- die ihm g. ist
disi fiti hem hai
er ist ein g. Mann
a lobbi vo doe soema wan diensti (od plisiri).
Gefälligkeit
diensti; plisiri
(Güte)
boenhatti
aus G.
vo boenhatti
einem e. G. erweisen
doe hem wan diensti (od. plisiri).
Gefangen sein
de na boeje; de na doengroe-hoso.
potti hem na boeje (od. na doengroehoso)
g. halten
holi hem na boeje
g. unter (den Satzungen)
na ondro da dwingi vo
der Gefangene
bóejeman; banditi
die Gefangenen
dem soema na doengroe-hoso.
Gefängniß
doengroe-hoso; bínfoto.
potti hem na doengroehoso (od. na bínfoto,
doch gilt dies nur für die Stadt)
(od. na boeje)
aus dem G. entlassen
poeloe hem na doengroe-hoso; loesoe hem na boeje.
Gefäß (Topf)
patoe.
batra
ein G. mit Essig
wan patoe nanga azìen
ein Alabaster-gefäß
wan alabaster-batra
irdene Gefäße
stoon-patoe.
Gefaßt
klari.
meki hem srefi klari
sich g. halten
holi hem srefi klari; tan klari
halte dich auf Schläge gefaßt
tan klari vo teki fomfóm.
Gefieder
dem wiwiri [pl.].
dem wiwiri vo hem.
Gefräßig
gridi vo njam; gridi.
njam toemoesi pasá
der Gefräßige
goeli-man; akánswali.
Gefühl
fili.
joe no habi fili.
Gegen
tegen
(-wärts)
na sei vo; na-sei
gegen einen fechten
feti tegen (<od. auch> nanga, <mit>) hem
- gegen den Jordan
na Jordan-sei
gegen Süden
na zuid-sei
(ungefähr)
omtrenti
g. dreihundert
omtrenti dri-hondro
g. baare Bezahlung
vo kontanti moni
sich g. e. verbeugen
meki wan komplimenti gi hem; hali foetoe gi hem.
Gegend
kondre; sei.
da kondre vo dem Gergeseni
e. schöne G.
wan mooi kondre
in der G. von Jericho
na sei vo Jeriko
in der G. am Jordan
na Jordan sei.
Gegenseitig
wi - oen - dem srefi makandra.
dem ben helpi dem srefi makandra; trawan ben helpi trawan.
Gegenüber
abra; reti abra; na abra; na abra-sei.
a de liebi na abra vo Masra N.
sie wohnen einander gegenüber
dem de liebi abra na abra
(auf Plantagen auch,
dam na dam)
gerade g.
reti abra
schräg g.
skuinsi abra; skuinsi.
Gegenwart
fesi; presensi.
na fesi vo Masra; na Masra fesi (od. presensi)
in meiner G.
na mi fesi; na mi presensi; na mi hai.
Gegenwärtig sein
de.
a de
(beim Namensaufruf), gegenwärtig!
Presént!; mi dia!; ja!
etw. Gegenwärtiges (der Zeit nach)
wan sani vo disi-tem
adv.
noja; nojaso; djonsno; djoesnoe; leki wi de.
Gehalt
traktamenti; gaazi [h.].
Gehäuse
boeba; doozoe.
hoso
(Wanduhr)
hoso
(Taschenuhr)
kasi.
Geheim
kibri.
kibri kibri
etwas vor jem. geheim halten
kibri dasani gi (od. vo) hem.
Gehen
go; waka.
go na foto; go na ini foto
zu Fuße g.
waka nanga (od. no) foetoe
geh' deiner Wege!
go vo joe!
der Mensch kann nicht gut gehen (das Gehen wird ihm schwer)
da soema no habi foetoe vo waka
sich müde g.
broko foetoe
umsonst, od. einen Metzgergang gehen
broko foetoe vo soso
laß mich gehen!
libi mi!; meki mi go!; loesoe mi!
laß gehen!
loesoe!; loesoe hem!
ein wenig auf die Seite gehen
wai pikìnso; go pikìnso na sei
bei Seite (bildlich)
go na baka
verloren g.
go lasi
in Erfüllung g.
kom reti; kom so
es geht zu Ende
pikinmoro a sa kabá
es geht mit ihm zu Ende
a de loekoe vo dede
vorwärts gehen
go na fesi
wie geht's dir?
fa joe tan?; fa joe de?
es ist ihnen zu Herzen gegangen
a go na dem hatti; a fadóm na ini dem hatti; da tori fassi na dem hatti
ich ging in mein sechszehntes Jahr
mi ben go na ini tin na siksi jari
so ist es mit ihnen gegangen
da so sani ben waka nanga dem
es geht alles gut
ala-sani de waka boen
dem wird es gut gehen
da soema sa finni boen
es muß ihm schlecht gehen
a moesoe kisi ogri
das kann nicht g.
dati no kan go
einem an die Hand g.
helpi hem; asisteri hem.
Gehör
jesi [pl.].
gi hem jesi; gi jesi na ; harki no
ich habe bei ihnen kein G. gefunden
dem no wani jeri mi
er hat ein gutes G.
a habi krin (od. boen) jesi; hem jesi krin.
Gehorchen
harki; jeri; gi jesi; gehoorzam.
da pikìen no wani harki.
Gehören
de vo
(sich schicken)
fiti
es gehört ihm
a de vo hem
dazu gehören
de na ini
er gehörte zu uns
a ben de wan vo wi; a ben de na wi mindri
so gehörts sich's
da so a fiti.
Gehörig
so leki a fiti; reti reti; boen boen.
Gehülfe
asisteri-man; mede-helper [h.].
knegti.
Geier
tingi-fouwloe; djang-kroo; opete.
tingi-fouwloe granman.
Geifern
poeloe watramofo; poeloe babá; ron babá.
hem mofo ron babá.
Geige
finjolo.
bo vo finjolo; finjolo-tiki.
Geißel
feifi-finga wipi.
wipi.
Geist
jeje; geest.
Santa Jeje
was vom Geist geboren ist, das ist Geist
san, disi Jeje meki, dati Jeje
im G. anbeten
anbegi na ini jeje
Wasser und Geist
watra nanga geest
ich bin gebunden im Geist
mi geest de na boeje
ein böser Geist
wan agri jeje
der böse Geist, der Böse
da ògriwan
die Armen am Geist
dem poti na ini hatti
den G. aufgeben
tapo bro
ein Geist
wan geest
(Gespenst)
jorka, jroka; djombi; spoekoe; bakròe
Geister sehen
si jorka
(Zauberwind)
winti
der Geist ist über ihn gekommen
winti kisi hem; a kisi winti.
Geistlich
wan skin, disi habi jeje-fasi; wan santa skin
g. sein
habi jeje-fasi
adv.
na jeje-fasi.
Geiz
bigi-hai fasi; gridi-fasi.
Gekeife
kroetoe.
da kroetoe no sa kabá?.
Gekröse
bele; tripa; dem darm [pl.] [h.].
Geläufig
hem tongo loesoe; hem tongo waka hesi.
Gelb
geeli; redi [a.].
da geeli koorsoe
das Gelbe vom Ei
da geeli (od. redi [a.]) vo eksi
Gelb-schnabel, er ist noch ein G.
a no komopo na eksi-boeba jete
-sucht
geel-siki.
Geld
moni.
kontanti moni
G. wechseln
kenki moni
- gegen kleineres
broko moni
G. zahlen
pai moni
e. um Geld strafen
boetoe hem
haben sie's G., so mögen sie den Beutel auch nehemen
arata taki: dem koti mi mofo, - 'san hede dem no koti mi tere toe?
wenn's Geld alle ist, hört die Freundschaft auf
moni kabá, kompe kabá.
Geld-abgabe
lanti-moni; kontribusi.
onkoste
-beutel
moni-zaka; beurs
-gier
bigi hai vo moni
-gierig
gridi vo moni
-kasten, -kiste
moni-kissi; moni kasi
-sache
moni-afeersi
-sack
moni-zaka
-strafe
boetoe
bezahlen
pai boetoe
-stück
wan piesi moni
-zins
íntres; procenti.
Gelegenheit
okasi; pasi; gelègenteid.
wan boen okasi
G. finden
finni okasi; finni pasi
ich habe keine G.
mi no ha okasi; mi no habi gelègenteid
G. macht Diebe
sèliman no ben seli, baiman no sa bai; hoso no seli, doro no sa bai; poespoesi foefoeroe melki, ma joe srefi gi hem.
Gelehrig
bekwàam; knapoe.
wan boi, disi leri boen; wan boi, disi habi hede vo leri.
Gelenk
dem skroefoe [pl.].
dem skroefoe vo hanoe
Armgelenk
dem skroefoe vo baka-hanoe
Fußgelenk
dem skroefoe vo foetoe.
Gelenkig
loesoe.
hem skin loesoe
der Körper ist nicht mehr g.
da skin no loesoe moro.
Gelingen
go doro; komoto boen.
ala hem prakseri go doro
die Arbeit ist mir nicht gelungen
da wroko no komoto boen na mi han
es gelang mir nicht zu
mi no ben man vo .
Geloben
belovoe; pramisi; pramisi váste; pramisi na ini hatti.
Gelten
koste; de waarti.
a koste dri golde (od. siksi bank-notoe)
- die vor Gott gilt
- disi de waarti na Gado hai
(auch)
habi waarti
- er gilt nicht viel bei ihnen
dem no teli hem so meni
er gilt für einen guten Arzt
a habi da nem vo wan boen datra.
Gelübde
pramisi.
pai (od. doe) hem pramisi.
Gelüsten
luste, lostoe; hangri.
a lostoe wan eksi.
Gemahl
man.
wefi
des Königs G.
koning wefi.
Gemälde
skedery, skidrei
(Stich)
printje
(Porträt)
printje.
Gemäß
so leki hem ben gi ordre
seinem Willen g.
so leki hem ben wani.
Gemein
soso; laage
(dem Character nach)
gemeene
ein g. Mensch
wan soso soema; wan laage soema; wan gemeene soema
des g. Volk
dem laage soema
etwas Gemeines
wan gemeene sani
sich mit jemand gemein machen
meki hem srefi familiari (od. gemeene) nanga hem
(gemeinschaftlich) etwas gemein haben
gebruike hem kompani; holi hem leki wan kompani-sani.
Gemeine
gemeente.
da gemeente vo Gado.
Gemeinschaft
gemeenskap.
habi (od. holi) gemeenskap nanga
Güter-Gemeinschaft
goedoe-kompani
wir haben G.-G.
wi de njam goedoe-kompani; wi habi kompani-goedoe.
Gemüth
ziel; zieli
(Herz)
hatti
(Kopf)
hede
(Gedanken)
membre, memre
(Gewissen)
konsiensi
von ganzem Gemüth
nanga ala joe membre
die Sache liegt mir noch im G.
dasani de (od. libi) na mi membre jete; dasani de na mi hatti jete
sich etw. zu Gemüthe ziehen
teki dati na hatti
einem etw. zu G. führen
potti dati na hem konsiensi
sein G. auf etw. richten
potti membre na dati; potti dasani na hede; prakseri na dasani tapo.
Gemüthlich
switi.
wan soema, disi habi wan switi fasi.
Genäschig
a de wan lekkerbeki [h.]; a lobbi switi sani toemoesi.
Genau
prontoe; fini; reti reti.
teki (od. loekoe od. soekoe) dasani fini (od. fini fini)
etw. genauer untersuchen
ondersoekoe dasani moro fini
man muß nicht Alles zu genau untersuchen
efi fouwloe diki gron toemoesi, a sa si hem mamà boonjon
(geizig)
gridi; naauw
adv.
prontoe; net; juist, juisti;
genau so, wie
net (od. prontoe od. juist) so leki .
Genehmigen
gi pasi; gi permisi; permittèri; tevrede.
Geneigt
mi hatti boen, vo doe dasani.
Genesen
geneze, genezi.
v.n.
kom boen baka.
Genick
neki.
a broko hem neki.
Genießen
njam; tesi.
njam boen
Freude
njam plisiri
ich habe die ganze Woche kein Fleisch genossen
mi no tesi meti da heeli wieki.
Genug
nofo
es ist g.
a nofo
g. haben
habi nofo
es ist ihm nicht g., zu
a no nofo na hem, vo
er kann nie g. kriegen
a habi bigi hai
er ist klein g.
a de pikìn nofo
es war g., (hat zugereicht)
a kisi; a sari
oft g.
nofo-tron
genug! (hör auf)
kabá dan!
Genügen
de nofo; sari.
tevrede nanga
laß dir an meiner Gnade g.
joe moe tevrede nanga da gnade vo mi.
Genugthung
satisfaksi (saksfaksi).
kisi satisfaksi
G. suchen
soekoe satisfaksi.
Genuß
soema ro pondo? sooma [sic] njam bakjàu?; prakiki njam, popekái ha nem.
Gepäck
lai, laai.
sani [pl.]
mein Gepäck
mi sani.
Gerade
reti; reti hopo.
adv.
reti; net; juist, juisti; srefi;
die gerade Straße
da reti opo strati
g. durch
reti doro
g. aus
reti opo
g. über
reti abra
g. zu der Zeit, g. damals
juisti na dàtem; juisti datem; da srefi tem
g. auf der Stirn
reti na fesi hede
g. so, wie
net so, leki
g. so eins
net so wan so; wan so srefi-wan
um es g. heraus zu sagen
vo taki reti; vo taki krin
g. das
juisti dati
alle Fünfe g. sein lassen
tapo hem hai; no loekoe (od. soekoe) sani so fini.
Gerathen, in etwas
kom na.
kom na da prakseri
in Versuchung
kom na tesi
in Brand
teki faja
in Zorn
kisi hatti-bron; hem hatti kom bron
an einander gerathen
kisi trobi nanga makandra
(gedeihen etc.) es ist gut gerathen
a komoto (od. komopo) boen.
Geraum, Geräumig
ruim; bigi.
wan bigi kamera
eine g. Zeit
wan langa tem
auf's Geraume
na wan ruim plesi.
Gerben
meki leer.
redi hem gogo.
Gerber
leer-maker [h.]; wan soema, disi meki leer.
Gerecht
reti; regtvaardig [h.].
wan reti soema; wan regtvaardige soema [h.]
die G.
dem reti-wan
g. werden
kom regtvaardig [h.]
g. richten, ein g. Gericht richten
kroetoe wan reti kroetoe; kroetoe nanga reti.
Gerechtigkeit
reti-fasi; geregtigheid [h.].
nanga reti
Gerechtigkeits-pflege
juistici.
Gerede
taki; taki taki; koesoe koesoe.
wan taki taki (od. koesoe koesoe) waka na foto, taki .
Gereuen
hati; kom hati; beroùw.
a kom hati hem
seine Berufung kann ihn nicht g.
da kali vo hem no kan beroùw hem baka
sich etwas g. lassen
kisi beroùw vo dasani.
Gericht
kroetoe; justici
G. halten
holi kroetoe
G. üben
holi justici
richtet ein rechtes G.
kroetoe wan reti kroetoe
man sitzt zu G.
krotoe sidóm
e. vor's Gericht bringen
tjari hem go na kroetoe
das jüngste G.
da bigi kroetoe; da bigi kroetoe-dei.
Gerichts-diener
skoutoe.
kroetoe-hoso
-herr
Masra vo kroetoe
-hof
kroetoe; hóf [h.]
-person
kroetoe-man; Masra vo kroetoe
-saal
kroetoe-kámera
-stuhl
kroetoe-stoeloe
-tag
kroetoe-hei.
Gering
laage; pikìn.
wan laage soema
Geringe, g. Leute
soso soama [sic]; dem laage-wan
das geringste
da moro pikìn-sani
etw. g. achten
loekoe hem leki wan pikìnsani (od. soso-sani)
e. g. achten
no holi hem waarti; no respeki hem; no teli hem
nicht gering, (sehr groß)
no boi
kein geringer Reichthum
no boi-goedoe.
Geringfügig
soso; pikìn.
wan soso-sani; wan pikìn-sani.
Geringschätzig
no teli hem; no teli hem noti
sehr
teli hem lei dagoe.
Gerippe
soso boonjon.
a tron soso boonjon.
Gern
lobbi; habi plisiri vo
ich höre gern singen
mi lobbi vo jeri singi
was man gern thut, wird einem nicht schwer
'pee lobbi de, trobi no de
ich komme gern in die Kirche
mi ha plisiri vo kom na kerki
herzlich gern
nanga ala mi hatti; nanga mi heeli hatti; nanga ala plisiri.
Geruch
smeri.
wan switi smeri.
Gerücht
taki taki; tori.
da taki taki panja na heeli kondre
einem ein böses G. machen
pori hem nem.
Gerümpel
rombroe; rombroe rombroe; bongro bongro.
Gesalbt
zalvoe.
da soema, disi Gado ben zalvoe (od. zalve).
Gesammt
ala makandra.
ala dem ningre makandra.
Gesang
singi.
wan mooi (od. switi) singi
Gesang-buch
singi-boekoe; psalm-boekoe.
Geschäft
wroko; afeersi.
negosi
e. eigenes G.
wan eigen afeersi
sein G. geht nicht gut
hem afeersi (od. wroko) no de waka boen
das ist nicht dein G. (deine Sache)
a no joe wroko dati; joe no ha wroko (od. bisi) nanga dati
Geschäfts-führer
gemagti; gran-masra; voogtoe.
Geschehen
pasá; kom pasá; kom so.
dem tori, disi ben pasá
so er spricht, so geschieht's
te hem taki, a kom so
das kann nicht g.
dati no kan de; dati no kan go; dati no mag de
ihm ist recht g.
a kisi hem paiman; a kisi hem reti paiman
er ließ es g.
a ben tevrede; a no ben ke
es ist um ihn g.
a lasi.
Gescheit
koni.
wan koni soema; wan koni-man
nicht recht g.
lau; ba'báu
er ist nicht recht g.
a no habi hem boen verstand; a no de na hem reti verstand; a lasi wan zin.
Geschichte
tori.
da tori switi toemoesi
G. erzählen
taki tori; verteli tori
das ist eine schöne G.!
wan mooi tori dati!
Geschick
koni.
a habi koni; a sori bekwàam
eine Sache in's G. bringen
meki dasani kom reti; skeki dasani; meki wan skeki.
Geschickt
bekwàam; koni.
wan bekwàm soema
g. für's Reich Gottes
bekwàam vo Gado-kondre
auf g. Weise
na wan koni fasi.
Geschirr
stoon-patoe [pl.]
Tafelgeschirr
dem tafra-sani, pl; njanjám-sani [pl.]
Pferde-geschirr
dem jarba jarba (<lose Sachen> [pl.]) vo hasi; dem sani vo hasi skin.
Geschlecht
spele; famili.
da ogri soeta-spele
die zwölf Geschlechte Israels
dem twalf famili vo Israel
(Generation)
famili-lo
das zweite G.
da tweede famili-lo
männlichen Geschlechts
man-wan
weiblichen
oeman-wan
Geschlechts-register
lyst vo dem ouroe avòo
-theile
man-sani; oeman-sani; man-plesi; oeman-plesi.
Geschmack
tesi; smak.
lasi hem tesi
ich habe keinen reinen G.
mi mofo no switi
du hast keinen G.
joe mofo dede; joe no habi sma
die Speise ist nach meinem G.
da njanjám switi na mi mofo
ich habe G. daran
dasani switi na mi; mi lobbi dati; mi ha plisiri vo dati
des Tuch ist nicht nach meinem G.
da hangisa no fiti mi hai.
Geschöpf
kreatùr [h.]; dasani, disi Gado ben meki.
liebi-soema.
Geschoß
pyl
(Flinte)
gon
(Kanone)
kanòen.
Geschrei
bari; bab'ari; bari-kre.
feti-ba'bari
ein G. erheben
hopo wan ba'bari
lautes G.
tranga ba'bari; hòeree
einen in's G. bringen
pori hem nem
einen als Trinker in's G. bringen
kali hem nem vo wan droengoe-man
viel Geschrei und wenig Wolle
bigi doe sondro kombé; takiman a no doeman; foeloe taki no meki noti.
Geschwätz
taki taki; taki.
soso taki taki
mach' nicht so viel G.
no meki so meni taki taki
böse Geschwätze verderben gute Sitten
ogri taki taki de pori boen maniri.
Geschwätzig sein
lobbi taki taki; habi wan waka waka tongo.
a lobbi taki taki toemoesi
ein . Mensch
wan taki-taki soema; wan taki-taki-man.
Geschweige
kom taki.
a no gi mi brede srefi, kom taki botro.
Geschwind
hesi; hesi hesi; prontoe; pram pram; fix [h.]; flinki [h.].
Geschwür
sweri.
soro
(kleines, das nicht aufgeht)
poisi
ein böses
wan ogri soro
sehr böses, tiefgehendes
posty`n
Blutgeschwür, Blutschwär
broed-sweri
das G. ist noch nicht aufgegangen
da sweri no broko jete
einer, der viele Geschwüre hat
wan soro-man.
Gesegnet
blesi; zegi.
oen blesiwan; oen zegiwan
ihr G. meines Vaters
oenoe, disi mi tatà blesi
gesegnet seist du!
blesi vo joe!
Gesell
knegti
(Kamerad)
kompe.
Gesellschaft
gezelskap; genootskap; visiti; kompanì.
wan genootskap vo asisteri makandra
es war große G. da
wan bigi visiti ben de dapee
die ganze G. ging auseinander
da heeli kompanì panja
G. bitten
kali kompe.
Gesetz
wet.
Moses gi wi da wet
das G. brechen
broko da wet
Gesetzbuch
wet-boekoe.
Gesetzt
bedaari
ein gesetzter Mann
wan bedaari soema
(vorausgesetzt)
potti taki
g., ein Mensch sei in's Wasser gefallen
potti taki, wan soema fadóm na ini watra
gesetzt, es sei so, so hast du doch kein Recht, zu
potti taki, a de so: dan tog joe no ha reti vo .
Gesicht
hai
(Angesicht)
fesi
(Grimasse)
boebòe
er bekam sein G. wieder
a kisi hem hai baka
ein häßliches G.
wan takroe fesi
einem Gesichter schneiden
meki boebòe gi hem; meki takroe fesi gi hem
einem ein böses G. machen
tai hem fesi gi hem
- ein verächtliches
broko hai gi hem
- ein freudliches
meki (od. sori) wan switi fesi gi hem; loekoe hem nanga switi fesi
ein G. sehen im Traume
si wan fesi na ini drem; si wansani na ini drem.
Gesinde
dem bakra-hoso-man [pl.]; dem dini-man [pl.]; dem foetoe-boi [pl.].
dem soema vo hoso.
Gesindel
dem soso soema; dem soso gemeene soema; dem soso strati-soema; dem laage soema, [pl.].
Gesinnung
membre, memre; hatti.
a habi wan ópregti hatti; hem hatti de ópregti (od. krin); hem membre de boen.
Gesonnen sein
membre, memre; habi da gedagti; wani.
a de na hem hede vo .
Gespenst
jorka, jroka; djombi; spoekoe; bakròe.
ogri jorka; takroe jorka.
Gespött
spot, spotoe.
holi hem vo spot.
Gespräch
taki; konversàsi; diskoersi [h.].
Gestade
sjoro; zee-kanti; zee-kanti-sei.
Gestalt
fasi
(Aussehen)
fesi
(Statur)
posturi
meine G. ist verfallen
mi fesi kom verfál; mi verfál
selcher Gestalt
na so wan fasi.
Geständniß
bekenti.
bekenti
ich habe noch kein G. von ihm gehört
mi no jeri wan bekenti vo hem jete.
Gestern
isredei.
tra-isredei
gestern Abend
isredei sábatem.
Gestohlen
foefoeroe.
foefoeroe-goedoe [pl.]; foefoeroe-sani [pl.].
Gesuch
versoekoe.
mi habi wan verzoekoe na Masra.
Gesund
boen; gezond, gezontoe.
mi de boen
e. gesundes Kind
wan gezontoe pikìen
e. g. machen
meki a kom gezond; geneze hem
g. werden
kom boen baka; kom gezond; geneze.
Getauft
doopoe.
dem doopoe kabá
g. werden
kisi doop
der Getaufte
doopoe-soema
Neu-getaufte
njoe-doopoe-soema.
Getränke
dringi.
tranga dringi
Arzeneigetränk
dranki; dresi; dekoktoe.
Getreu
getroùw; betroùw; trouw.
tan getroùw; holi trouw.
Getrocknet
dre.
barbakoto
g. Fische
dre (od. barbakoto) fisi.
Getrost
getroostoe; geruste.
tan getroost!; teki hatti! tan geruste!; no lasi hatti
getrosten Herzens
nanga wan getroostoe hatti; nanga koeroe hatti.
Gevatter
pepè
(die andern, Taufzeugen)
getuige
G. stehen
tan pepè; tan getuige.
Gewächs
wiwiri
(am Körper)
koendoe; sweli, sweri.
Gewähren
gi; gi pasi.
a gi mi dasani
e. Bitte
harki da begi; doe dasani; gi dasani
Hülfe g.
helpi
Erlaubniß
gi pasi; gi permisi; permitteri.
Gewalt
tranga; dwingi.
nanga tranga
in seiner .
na ondro hem tranga (od. dwingi)
- die G. über ihn hat
- disi habi tranga na hem tapo
einem G. geben
gi hem tranga; gi hem magti
einem G. anthun
dwingi hem
mit G. ist nichts auszurichten
tranga no tjari kow na pen
Gewalt geht vor Recht
kakalaka (od. kákraka) no ha reti na fouwloe mofo.
Gewaltig
tranga; nanga tranga.
dem tranga-wan.
Gewarten
habi vo wakti
er hat das Gericht zu g.
a habi vo wakti da kroetoe; kroetoe loekoe hem
- den Tod
dede loekoe hem.
Gewimmel
nési.
dem meki so wan nesi, tee .
Gewinnen
winni; tron winni-man.
winni da procés
die ganze Welt
winni da heeli grontapo
sein Brod
winni (od. verdini) hem brede; wroko hem brede
e. für seine Meinung
hali hem abra
einem das Herz
foefoeroe hem hatti.
Gewiß
troe; troe troe; vo troe; vaste.
so wan so; so
ich bin ganz gewiß nicht da gewesen
troe troe, mi no ben de
einer Sache g. sein
sabi vo troe; sabi troe troe
er wußte nicht gewiß
a no ben sabi vaste
einen gewissen (bestimmten) Tag festsetzen
potti wan vaste dei
ein gewisser Herr
so wan Masra so; wan Masra so wan so
an einem g. Tage
wan dei so
g. Leute
som soema
es gibt g. Leute
so soema de; joe habi so soema .
Gewißlich
vo troe; troe troe.
dati de troe troe.
Gewissen
konsiensi; hatti.
no trobi dem konsiensi
mein G. hat mich geschlagen
mi konsiensi fom (od. naki) mi; mi hatti fom mi
ein gutes G. haben
habi wan boen konsiensi; habi wan krin hatti
das G. abstumpfen
kili hem konsiensi
einem das G. wecken
wieki hem konsiensi
nach meinem besten Wissen und G.
nanga mi konsiensi
ein böses G. verräth seinen Herrn
foefòeman [sic] bele bari
ich fühle Gewissensbisse darüber
a gi mi wan fomfóm na ini mi hatti.
Gewogen
habi boenhatti vo hem; habi wan zwake vo hem; lobbi hem.
Gewohnen, gewohnt werden
kom gewenti; kom njoesoe.
gewenti vo; njoesoe vo; lobbi vo; habi da gewenti vo
jung gewohnt, alt gethan
disoema hanoe njoesoe vo koti bigi tomtóm, a no sa kabá.
Gewöhnlich
gewoonliki [h.].
soso
gewöhnliches Oel
soso oli.
Gewölbe
fremer.
firmamenti; hemel-tenti.
Gewölk
blaka na tapo; dem wolkoe [pl.].
Gezwungen
nanga dwingi.
helpi no de, mi moese
ich bin gezwungen, meine Schuld zu bekennen
mi no kan helpi, da bekenti mi moese bekenti mi zondoe.
Gicht
jekti; skin-njam; boon-njam.
Gichtbrüchig
siki nanga jekti; laam nanga jekti.
jekti-soema; boon-njam-man.
Gier
gridi-fasi; bigi-hai.
Gierig
gridi.
gridi; habi bigi-hai
der Gierige
gridi-man.
Gießen, Wasser
hiti watra; trowei watra; kanti watra.
kanti watra na ini da wasi-beki
den Garten
nati djari; trowei watra na djari
Oel in's Feuer g.
trowei oli na ini faja
in Metall gießen
hiti kopro.
Gift
vergift; wisi.
wisi-man.
Giftig
vergifti.
wan vergifti wiwiri
e. g. Schlange
wan ogri sneki.
Gipfel
tapo; pinti.
da pinti (od. tapo) vo da bergi
des Baumes
boom-tapo; da pinti vo da boom.
Glanz
blinkri; skyn; krin.
Glänzen
blinkri, blinki; skyn; krin.
alasani, disi blinkri, a no goutoe; ala pili-tifi, a no lafoe.
Glas
glasi.
wan glasi wien
Glas-fenster
glasi-fensre; glasi-rampi; glas-raam [h.]
-flasche, (runde)
batra
(viereckige)
stoopoe.
Glatze
pili-hede; krebi-hede.
pili-hede; pili-hede-man.
Glaube
bribi.
da bribi vo wi
der christliche Gl.
da kristen-bribi
den Gl. annehmen
teki da bribi
verlieren
lasi da bribi
vom Gl. abfallen
libi da bribi; komoto na bribi.
Gleich
glati
(dasselbe)
wán; wánfasi; wánsani
alle sind sich gleich
ala soema de (od. da) wán
ich bin denen gleich geachtet, die
dem teli mi wánfasi nanga dem, disi
es ist ihm alles gleich
a no ke vo noti
sich immer gleich bleiben
mi da akansá, álatem mi de toe vo dri sensi
gleich und gleich gesellt sich gern
tingi-fouwloe lobbi tingi-meti
(von der Zeit)
wántem; djonsno; nomoro; nomo; pram
als er mich sah, ließ er mich gleich rufen
di a si mi, wantem a kali mi; a si mi nomo, a kali mi; di a si mi nomo, a kali mi; so a si mi, so a kali mi
etwas gleich thun
no pre vo
das Kind weint gleich
da pikìen no pre vo kre
zu gleicher Zeit
na de [sic] srefi tem; da srefi tem
auf die gleiche Weise, gleicherweise
na da srefi fasi
gleichaltrig, von gleichem Alter, - er ist von gleichem Alter mit ihm
a de vo hem spele; dem de spele
gleich-gesinnt sein
habi wan membre
gleich als, gleich wie
net so, leki; so leki; leki.
Gleichgültig sein
no ke.
mi no ke; a don ke mi boutoe; a don ke boutoe; mi no ha trobi; hoe (o) bisi mi?
ein gl. Mensch
wan a-don-ké soema; wan mi-no-ké-soema.
Gleichniß
geersi-tori; odo; gely`kenis [h.].
printje; portreti
- in Gleichnissen, gleichnißweise
na odo-fasi; nanga gely`kenis
die Neger sprechen gern in Gleichnissen
ningre lobbi vo koti odo; ningre lobbi vo taki na odo-fasi
ein Gl. auslegen
poeloe da odo; poeloe da tori moro krin.
Gleißner
wan falsi soema; falsi-hatti soema.
Gleißnerei
falsi-fasi; falsi-hatti-fasi; falsi santa-fasi; falsi vroom-fasi.
Gleiten
glati; glati fadóm; misi foetoe.
meki mi foetoe no glati fadóm.
Glied
leden.
leden vo da skin
Glieder der Gemeine
leden vo da gemeente; lidmaat [h.]
das m. Glied
pipi; worom
im zweiten Gliede (von Soldaten)
na da tweede lo
(Generation)
famili-lo
im zweiten Gliede
na da tweede famili-lo
die Glieder (der ganze Leib)
skin
alle meine Glieder thun mir weh
ala mi skin de hati mi; mi heeli skin de njam mi
Glieder-reißen
boon-njam; skin-njam; rematik [h.].
Glimmend
wan kandera, disi habi pikin faja jete.
Glocke
gingee.
seki (od. naki) gingee
die Gl. läutet
gingee lui; gingee seki
man muß nicht alles an die große Glocke hängen
hontiman go na boesi: alasani a si, a no moe bro na toetòe
Glocken-thurm
gingee-hoso.
Glück
boen-hede; gelúk [h.].
mi habi da boen-hede -
Gl. wünschen
feliciteri (fristeri)
ich wünsche dir Glück
mi feliciteri joe.
Glücklich
geluki (gelokoe).
wan geluki soema
adv.
nanga boen ;
sie sind gl. angekommen
dem doro nanga boen.
Glühen
faja.
isri de faja
glühend
faja
gl. Eisen
faja-isri
ein gl. Ofen
wan faja-oven
gl. Kohlen
liebi kròfaja.
Gnade
gnade; boen-hatti; boen hai.
a ben foeloe nanga gnade
Gnade um Gnade
gnade nanga gnade
sich e. Gn. ausbitten
begi wan-sani; begi wan boen
um Gn. bitten
begi pardòn
ohne Gn.
srondro [sic] pardòn
Gnaden-gehalt
pensjòen
-reich
adj.
foeloe nanga gnade
-stuhl, -thron
gnade-troon [h.]
-wahl, - nach seiner Gnadenwahl
nanga da verkiesi vo hem gnade
-zeit
da tem vo gnade; da gnade-tem.
Gnädig
boen-hatti.
wi boenhatti Masra
adv.
nanga boen hai;
sieh gnädig auf uns herab
loekoe wi nanga boen hai.
Gold
goutoe.
krin goutoe
mit G. überzogen
tapo nanga goutoe; vergulde, vergolde [h.]
es ist nicht alles Gold, was glänzt
alasani, disi blinkri, a no goutoe; ala pili-tifi a no lafoe
Gold-blech
wan goutoe-blikri
-platte
wan goutoe plaati.
Golden
goutoe.
wan goutoe ketting.
Gönnen
héni hem dati
ich gönne dir das
mi heni joe dati; mi hatti boen vo si joe kisi dati.
Gott
Gado.
Masra Gado; Gado Masra
Sohn Gottes
Gado pikìen
Gott mit uns
Gado nanga wi
so Gott will
efi Gado wani; nanga wani vo Gado; nanga Gado wani
Gott bewahre!
Gado kibri wi
Gott weiß es
Gado sabi!
im Namen Gottes
na nem vo Gado
ich bitte dich um Gottes willen
mi teki Gado, begi joe
falsche Götter
króekoetoe gado.
Gottes-acker
beri-plesi; beri-pee; beri-gron.
kerki
heut ist kein G.
tidei kerki no de
-frieden
Gado-fri; Gado-vreede; da vreede vo Gado
-furcht
Gado-frede; da frede vo Gado
-haus
Gado-hoso; da hoso vo Gado; kerki; kerki-hoso
-kasten
ofrandi-kisi; kerki-bus [h.]; arm-bosoe [h.]
-kraft
Gado-tranga; wan tranga vo Gado
-lästerer
wan soema, disi kosi Gado; wan soema, disi meki spot nanga Gado
-reich
Gado-kondre.
Göttlich
Gado-sani
du meinest nicht, was g. ist
joe hatti no membre, so leki Gado wani
ob er wol in göttlicher Gestalt war
alwasi a ben habi Gado-fasi.
Gottlos
gódlooze [h.].
dem godlooze soema; dem ogri soema.
Götze
króekoetoe gado; pop'ki.
króekoetoe-gado soema; afgodery`-man
-dienst
króekoetoe-gado-wroko; afgodery`; afgodery`-wroko
(spottweise)
mapókro; obonoe
-haus
króekoetoe-gado-hoso
-opfer
króekoetoe-gado-offer
-priester, -priesterin
gado-man, króekoetoe-gado-man; apostroe; obonoe-man; - winti-man; winti-mamà
-tempel
króekoetoe-gado-temple.
Grab
grebi, horo.
go na beri; waka na da beri baka
Grab-stein
grebi-stoon.
Graben
v.
diki.
diki wan dipi gotro.
Grämen, sich
de na sari; sari; koesoemèe od. koesoemìe hem srefi; habi verdriti vo -, broko hem hatti vo -.
Gras
grasi; wiwiri; wiwiri vo gron.
wiwiri gro na hem tapo
Gras-hüpfer
sprinkhan
-laus
patata-loso.
Gräßlich
toemoesi takroe; toemoesi ogri.
Grassiren
waka na kondre.
wan siki de waka na kondre.
Gräte
fisi-boon; fisi boonjon; boon; boonjon.
wan boonjon fassi mi na neki; wan boonjon fassi na mi neki.
Grau
grys [h.]; weti.
mi ouroe weti hede.
Grauen
s.
frede; skreki; liebi nanga dede-skreki.
Grauen
a meki mi hede gro
es gr. mir vor ihm
mi frede hem
der Tag gr.
dei de go broko; da moesoe-dei.
Greifen, etwas
fassi hem.
graboe hem
einen
kisi hem
in ein fremdes Amt
bemoeje nanga tra soema wroko
einem unter die Arme (ihm helfen)
gi hem hanoe; langa han gi hem; helpi hem; asisteri hem
einem den Puls
fili hem pols
zum Schwert gr.
potti han na houroe; teki houroe
die Krankheit greift um sich
da siki panja na kondre.
Greis
wan grani soma [sic]; bejari soema; wan ouroe tatà.
a grani kaba.
Grenze
marki; grensi [h.]; dam; kompasi; platìe.
tee dem kisi da dam vo B.
an der Gr. von
na platìe vo
innerhalb der Gr. von Jericho
na kompasi vo J.
Alles hat seine Grenzen
ala sani habi hem marki
Grenz-pfahl, -stein
marki.
Greuel
viste; trefoe; wan viste-sani.
dati de wan viste na Gado hai
sie sind ein Gr.
dem de wan viste-sani
der Gr. der Verwüstung
da takroe pori
(<Trefoe> ist eigentlich verbotene Speise. Jeder Neger hat seinen trefoe, eine ihm verbotene Speise, die er nicht anrührt; einen Greuel).
Greulich
toemoesi; ogri; toemoesi takroe; toemoesi krasi.
takroe soema.
Griechisch
grieki.
na grieki tongo
ein Grieche
wan grieki soema; wan grieki
Griechenland
grieki-kondre.
Griffel
gréfi
(des Schreibers)
pen.
Grille
sprinkhan
Maulwurfs-grille, Werre
koti-koti
(Laune)
kaprisi; flousoe.
Grimm
faja-hatti; faja-háttibron; háttibron; krasi-fasi.
Grimmen
v.
bele de kwinsi mi; bele de koti mi; bele de hati mi; bele de njam mi; bele de pingi pingi mi.
Grind
kras'krasi; krasi krasi.
tinja
Grinsen
pili tifi.
Grob
grofoe; asranti.
grofoe moni
gr. Sünden
grofoe zondoe
ein gr. Mensch
wan grofoe soema; wan asranti soema
auf einen groben Klotz gehört ein grober Keil
tranga hoedoe moe habi tranga aksi.
Grobheit
asranti; bigi mofo; asranti-fasi.
gi hem asranti; gi hem bigi mofo.
Gröblich
grofoe.
a pasá Gado mofo so grofoe .
Groll
hati.
habi hati na hem tapo; holi hem na hatti (od. bele)
- - fassen
potti hem na hatti.
Grollen
mandi.
mandi nanga hem; mandi hem.
Groß
bigi; langa; grofoe; gran, grani, grandi.
wan langa soema
(zugl. korpulent)
wan bigi soema
(vornehm)
wan gran-soema
e. gr. (herangewachsener) Junge
wan grofoe boi
der Junge ist schon ziemlich groß
da boi grofoe kabá
ein gr. Haus
wan bigi hoso
ein gr. Lügner
wan bigi leiman
mit gr. Mühe
nanga bigi (od. foeloe) moeiti
ein großer Haufen Leute
wan bigi-sani
(Wichtiges)
wan grani-sani
die Großen, (Vornehmen)
dem gránsoema
um etwas sehr Großes auszudrücken, wird das Wort <mamà> (Mutter) vorgesetzt: ein sehr großer Stein
wan mamà-stoon
ein sehr gr. Baum
wan mamà-boom
sich gr. machen
meki hem srefi bigi
großsprechen
taki bigi; njam mofo
groß (vornehm) thun
gendri
groß werden
kom bigi
gr. ziehen
kweki.
Größe
bigi; grani.
da bigi vo da tafra
seine G., (Wichtigkeit, Ansehen)
da grani vo hem.
Großthuerei, Großthun
bigi; bigi-doe.
bigi doe sondro kombé
seine Gr.
da bigi vo hem; hem gendri-maniri
etw. aus Gr. thun
doe dati vo bigi.
Grube, Gruft
horo.
te joe srapoe nefi, vo koti trawan neki, na joe srefi tapo a de go kom.
Grün
groen.
lala
gr. Holz
lala hoedoe
Grünes, (grüne Kräuter, Gemüse)
groentoe.
Grund
gron.
kisi gron
meine Füße finden keinen Grund
mi foetoe no kan finni gron
von Gr. meines Herzens
nanga gron vo mi hatti
von Gr. aus
doro doro
unter Grund, (in der Erde)
na ondro gron
e. Reis-grund (-feld)
areisi-gron
Gründe, (tiefe Gegenden)
laage plesi
der Gr. eines Hauses
fondamenti; stoon-foetoe
der Gr. einer Sache
loetoe
ich kann der Sache noch nicht auf den Gr. kommen
mi no kan kisi da loetoe vo da tori jete
du weißt den rechten Gr. noch nicht
joe no sabi da reti loetoe vo dasani jete
einer Sache auf den Gr. gehen
soekoe dasani fini fini
Grund geben von einer Sache
gi verántwoortoe vo dasani
zu Grunde gehen, (sinken)
soengoe
(verderben)
pori; lasi krin krin
einen oder etw. zu Grunde richten
pori hem; meki a pori.
Grund-feste
stoon-foetoe.
stoon-foetoe; fondamenti
-stein
hoekoe-stoon
-stück, mein Gr.
mi piesi doti; mi gron.
Gründlich
fini fini; boen boen; reti reti; doro doro.
Grünen
groen.
a sa groen, leki wan palam-boom.
Gruß
odi.
Hoesoortoe odi dati!
e. Gruß senden, vermelden
seni odi.
Grüßen
taki odi.
taki hem odi gi mi
gr. ihn herzlich
taki hem bigi odi
e. respectvoll gr.
taki hem gran-odi
e. gr. lassen
seni hem odi; seni odi gi hem; seni taki hem odi
e. mit der Hand grüßen
wai hanoe gi hem.
Gucken
loekoe.
soetoe hede na ini.
Gulden
golde, goldoe.
too [sic] banknotoe; twalf sren
(was eigentlich nur 95 Cents ausmacht) ein halber Gulden
wan banknotoe.
Gunst
doe hem wan diensti; doe hem wan plisiri
aus Gunst
vo boen hatti
mit Gunst
nanga Masra permisi; efi Masra pliesi.
Gurgel
troto; neki; goro goro.
Gurke
komkomro.
komkomro-sla.
Gürten
gespi.
gespi hem houroe na hem bele
ein anderer wird dich gürten
wan trawan sa weri klosi gi joe.
Gut
s.
goedoe
Landgut
kombé; buiten.
Gut
adj.
boen.
boen wroko
e. g. Gewissen
wan boen (od. krin) konsiensi
jemand Gutes thun
doe hem boen; doe boen na hem
etw. Gutes
wan boen-sani
an dem ist durchaus nichts Gutes
no wan hai boen de na hem
e. g. Name
wan boen nem
mein guter Herr!
mi goedoe Masra
für g. finden
finni vo boen
etw. g. aufnehmen
teki dasani nanga boen
laß es gut-sein
meki a tan!
gut! es ist gut so!
a boen so!
- ein gutes Wort findet eine gute Statt
boen mofo tjari kow na pen
für e. gut sagen
tan na fesi; tan borgoe vo hem
er steht gut mit seinem Nachbar
hem nanga hem buurman de boen makandra
wir leben sehr gut mit einander
da liebi vo mi nanga hem de kankan
sei so gut!
tangi, tangi!
wollen Sie so g. sein?
efi Masra pliesi!
guter Dinge sein
plisiri
einem gut sein
habi boen-hatti vo hem
einem etw. zu Gute halten
exkuseri hem
etw. gut heißen
tevrede nanga dasani
guten Morgen
goemara!
einem g. Morgen sagen
taki hem goemara
guten Tag!
odi!
guten Abend sagen
taki navoe
gute Nacht!
goeneti!
Güte
boenhátti.
da toemoesi boenhatti vo hem
die G. haben zu
pliesi vo ,
Gütig, Gütigkeit
adj. und s.
boen-hatti.
habi boenhátti vo hem
unser gütiger Herr
wi boenhatti Masra; wi goedoe Masra.
Copyright © 2003